Russernes Skjebne

 

LAGER VAALER

Hendelser og historier fra krigsårene i Våler, Hedmark

RUSSERNES SKJEBNE

 

Fangekort på en av de russiske krigsfangene som ligger gravlagt på krigsgravplassen på Haslemoen.

Ved krigens slutt ble det opprettet militær disiplin i russerleiren og offiseren G. Petrov ble områdesjef for de Russiske leirene i Solør. Kirketjener i Våler, Jørgen Rivenes, fungerte som leirsjef for leiren på Haslemoen. Russerne fikk bevege seg fritt innenfor ett område utenfor selve leiren. Proviant etter tyskerne fra blant annet AT-Leiren i Spulsåsen, ble fordelt mellom de russiske leirene i distriktet. Røde Kors kom også med forsyninger. Under frigjøringen deltok de russiske krigsfangene i gledes feiringen i distriktet.

 

For russernes sin del skulle gleden over den tyske kapitulasjonen gå over til usikkerhet.

Mange fryktet Sovjetunionens hemmelige politi, NKVD (senere KGB) og hva de kunne komme til å gjøre når de ble sendt tilbake til Sovjetunionen.

Ved krigens start ble det å bli tatt som krigsfange sett på som forræderi i Sovjetunionen og straffet med døden. Dette var noe som hadde blitt opphevet i løpet av krigen.

 

Frykten var allikevel begrunnet. Av de drøye 1,5 millioner russiske krigsfangene som ble sendt hjem i fra Europa etter krigen, havnet nær 350,000 i russiske arbeidsleirer. Omtrent én av fire. Det skal nevnes at nær halvparten av krigsfangene ble innrullert tilbake inn i Den Røde Arme og over 200,000 ble en del av det allerede nevnte NKVD.

 

Selv i månedene etter frigjøringen så rømte det Russiske krigsfanger i fra Haslemoen.

 

Hjemsendingen av krigsfangene gikk fort og effektivt i Norge, og allerede i slutten av juli 1945 hadde de siste forlatt norsk jord.

 

I august 1945 ble likene av 31 russiske krigsfanger gravd opp i massegraven de hadde blitt lagt i under krigen. Arbeidet ble organisert av lensmannskontoret i Våler og utført av tyske offiserer og soldater under oppsyn av to britiske og to russiske offiserer. Arne Rynning var med som representant fra lensmannskontoret. Våler Milorg var også representert.

Den tyske offiseren som hadde ansvaret for henrettelsen rømte Haslemoen da kapitulasjonen var et faktum. Han ble senere arrestert i Hønefossområdet, der han skjulte seg blant andre tyske soldater.

 

20 av likene ble fraktet til Oslo til undersøkelse. Her ble det gjort undersøkelser på om de hadde blitt torturert og hvordan de hadde blitt drept. Dette var en del av forundersøkelsen til Nürnbergprosessen.

 

Identiteten på de 20 fangene som ble sendt inn til Oslo har vært kjent hele tiden, mens blant de 17 gjenværende på Haslemoen har navnene vært "ukjente".

Så langt er åtte av de gravlagte på Haslemoen identifisert. Sju individer har man fangenummeret på og vil etter all sannsynlighet bli identifisert. To er helt ukjente.

Hvordan de 17 gravene endte opp som ukjente graver er det ingen som kan svare på, men tiden er for lengst overmoden for at de som ligger der får tilbake sin identitet.

 

De 20 som ble fraktet til Oslo fikk sin siste hvile på Vestre Gravlund i Oslo.

 

Stor takk til Margrethe Rynning for lån og tillatelse til å publisere bildene.

 

© Ole Roger Korsmo 2013-18. E-mail: haslemoen@lagervaaler.no