Russerleiren: "Lager Wagner"

Vest av jernbanesporet ved Svenneby etablerte tyskerne en fangeleir. Leiren besto av sju forlegningsbrakker som huset krigsfangene, samt en rekke andre bygninger som kjøkken, arrestlokale, stall, grisehus, verksted, lagerbygninger, brannstasjon med mere. Til sammen over 50 bygninger. Leiren var godt bevoktet med to vakttårn og høye piggtrådgjerder.

Forholdene for fangene var svært dårlige. Sykdom, sult, mishandling og kulde var bare noe av det fangene måtte gå igjennom, i tillegg til harde og lange arbeidsøkter. Siden utbygningen av Haslemoen var et høyt prioritert prosjekt for tyskerne, var tvangsarbeiderne underlagt samme arbeidsregime som ved andre prioriterte prosjekter som utbygningen av for eksempel kystfortene og blodveien.

Dette står i sterk kontrast til oppfatningen til mange i området i dag, som fremdeles mener at krigsfangene på Haslemoen «tross alt hadde det bra».

I mai 1944 hadde arbeidet på Haslemoen bare vart i snaue fire måneder. Det britiske etteretningsmagasinet «Flight» kunne opplyse 11. mai at det allerede var 1000 krigsfanger og 800 andre arbeidere i gang med utbygningen av flyplass området.

Dette var ikke langt unna sannheten. En mannskapsliste over Bauleitung Vaaler signert 24. oktober 1944 viser følgende:

Krigsfanger 977 (av disse var 144 indisponible på grunn av sykdom).

Bausoldaten 427

Sivilt ansatte (OT) 31 (8 av disse var kvinner)

Sivile arbeidere (OT) 233 (4 av disse var kvinner)

Samtlige krigsfanger var russere*, det vil si 977. Den sivile arbeidskraften bestod av 217 nordmenn, 45 tyskere, én franskmann og én ungarer. De 427 Bausoldatene er ikke inndelt i nasjonalitet, men her var det utenom tyskere blant annet soldater fra Litauen.

Samlet arbeidstyrke ved dette tidspunkt var da på 1668 personer.

*) "Russere" var et samlebegrep som tyskerne brukte for alle krigsfanger fra Sovjetunionen. Hele 55 folkeslag fant man blant de russiske krigsfangene etter krigen i Norge.

På sensommeren 1944 ble det besluttet å bygge en ny leir som skulle romme omlag 600 fanger på Nedre Skjeftad i Heradsbygda. I oktober 1944 var denne leiren klar for innrykk av krigsfanger. De fleste som havnet på Heradsbygda jobbet på Haslemoen. Andre ble satt til skogshogging på Blandtjernsmoen og snørydding av riksveien mellom Haslemoen og Elverum. Noen dager måtte de gå, andre dager ble de fraktet de tilsammen fire milene frem og tilbake. Forholden var nok langt bedre i leiren på Heradsbygda. Ingen fluktforsøk er meldt derfra. Det er heller ingenting som tyder på at noen av fangene der ble tatt av dage på grunn av represalier.

Ved inngangen av 1945 var det 602 krigsfanger på Haslemoen. Ved siste opptelling som tyskerne foretok 15. april, hadde tallet kommet opp i 826.

På grunn av de uverdige forhold som fangene opplevde på Haslemoen, så var det hyppige rømningsforsøk. Mange lyktes også på tross av strengt vakthold. Den mest kjente hendelsen var når to fanger så sitt snitt å overmanne og drepe en tysk sjåfør og en vakt på en tur mellom Haslemoen og Elverum. De tok lastebilen og kom seg over til Sverige.

Som represalie ble tjue russiske krigsfanger plukket ut. Etter å gravd sin egen grav ble stilt opp på kanten og skutt.

Fra en av fangebrakkene i Russerleiren ble det gravet ut en tunnel under piggtråden og ut i skogen. Hvor mange som rakk å rømme før det ble oppdaget er uklart, men at det var snakk om en titalls fanger er på det rene. Sju av dem kom seg over Glåma og holdt seg i skjul i en hytte på Vestmarka helt til krigens slutt. Andre fikk hjelp av grenseloser til å komme seg over til Sverige.

I grustaket ved Hammersborg i Stræte jobbet også krigsfangene en lengre periode for å skaffe masse til bombelageret på Rokkerudsmoen og flyplassen. Her så en av fangene sitt snitt til å rømme. Fangevokteren var derfor ille ute, og neste dag mens arbeiderne var på vei til å hente sine arbeidstraller skjøt vokteren en tilfeldig russer. Han døde ikke umiddelbart og en tysk offiser gjorde slutt på det hele. Den døde fangen ble liggende i et skur resten av dagen, og om kvelden måtte kameratene hans frakte liket av han til Haslemoen for å bli gravlagt.

Med sikkerhet vet man at 37 fanger døde på Haslemoen. Disse ble gravlagt der Russerkirkegården er i dag. I august 1945 ble 20 av likene gravd opp

Hvor mange fanger som lyktes å rømme i fra fangeleiren, eller ble drept i forsøket vet man ikke med sikkerhet. Etter krigen ble det snakket om at lik kan ha blitt dumpet i Spulsåstjernene. Her skal også ødelagt militært matriell ha blitt dumpet etter krigen. I tillegg er fangekort fra våren 1945 forsvunnet, så det eksakte tallet vil man sannsynligvis aldri få vite.

Den 8. mai 1950 ble en bauta reist til minne om de russiske krigsfangene som ofret livet sitt på Haslemoen, på samme sted som de ble begravlagt. På bilder som fotograf Erling Syringen tok fra avdukningen, kan man tydelig skimte at de midlertidige gravstøttene har navn. Senere ble de midlertidige gravminnene erstattet med små gravsteiner med den anonyme innskripsjonen «Russisk Soldat».

LES MER: RUSSERNES SKJEBNE (Obs! Sterke inntrykk)

Har du bilder, historier eller annen informasjon relatert til krigen i Våler? Ta kontakt på haslemoen@lagervaaler.no