Flyplassområdet bestod av en 1800 meter lang flystripe og en 4500 meter lang rullebane med tilhørende flyparkeringslommer. Både flystripa, rullebanen og flyparkeringslommene hadde soil-betong som dekke.

Området strekte seg i fra Storskjæret (Haslemoen) i vest til Haslåa og Åsnesgrensa i øst.

Kommandobunkeren for flyplassens drift ble anlagt i en leir om lag 800 meter øst for flystripa. Her ble også brannstasjonsbunkeren reist. I tillegg var satt opp en rekke mannskapsboliger i området for å huse underoffiserer og flysoldater.

Da arbeidet med utbyggingen kom i gang på nyåret 1944 fikk flyplassen Luftwaffebetegnelsen Flugplatzkommando A 52/III. I april samme år ble enheten underlagt Fliegerhorst-Kommandantur A 201/III på Gardermoen.

Flyplassen var klar til operativt bruk fra august 1944. Den fikk da betegnelsen Fliegerhorst-Kommandantur E (v) 217/III og var underlagt Flughafenbereich 20/111 – Oslo på Lysaker.

Flyplasskommandant for Lager Vaaler ved krigens slutt var Oberst Heinrich Maushake, men han var ikke den siste. Etter frigjøringen kom Major Walther Krill og rapporterte til Oberst Leopold Edlich. Jobben hans var av mer administrativ karakter for de om lag 6-7000 tyske soldatene som ble plassert i reservasjonsleiren som ble opprettet på Haslemoen etter frigjøringen.

De første flyene som kom til Haslemoen var 2 Junkers 52/3m. Senere ble Transportfliegerstaffel Condor overført til Haslemoen med sine FockeWulf FW 200 Condor fly og et mannskap på 72 mann. Det var også Heinkel He 111 og Messerschmitt BF 108 Taifun fly stasjonert her. I tillegg skal den tyske etterretningsavdelingen «Meldekopf Nordland» også hatt fly på Haslemoen (ubekreftet).

På det meste var det stasjonert 40 fly på Haslemoen (november 1944). Bare fem tilbake ved krigens slutt.

Både nord og sør for flystripa ble det også bygget tanktårn (RS 240 Pz 35(t)) for nærforsvar av flystripa. Dette var bunkere med påmonterte tanktårn i fra utrangerte tsjekkiske LT-35 tanks.

Ytterligere to tanktårn ble bygget i forbindelse med rullebanen. En skal ha stått sør for rullebanen på andre siden av motocross banen. Denne er ikke lokalisert og er da etter all sannsynlighet blitt fjernet.

Den andre står fremdeles plassert ved en av flyparkeringslommene lenger øst.

Verkstedhangaren lå i enden av rullebanen ved Storskjæret. Her var det også to parkeringslommer for fly. Hangarens betonggulv ligger fremdeles synlig i dagen.

Felles for alle parkeringslommene var at de var beskyttet av splintvoller. I mellom lommene ble det gravd løpegraver og satt opp enkle bygninger som huset flypersonell og de som eventuelt skulle bemanne tanktårnene ved et eventuelt angrep.

To påfyllingssteder for drivstoff var plassert ved rullebanen. Den i vest ved dagens motocrossbane. Den andre i forbindelse med flyparkeringslommene i øst der rullebanen tar til venstre mot nord.

Øst for flystripa fantes det lager for ammunisjon. Disse var utgravd ned i bakken og de svære gropene kan man se to av på hver side av rullebanen like før man kommer til flyplassområdet.

Et par hundre meter i fra kommandobunkeren er det også et område hvor det er bygget splintvoller og løpegraver ved rullebanen. Her finner man også to betongfundament av foreløpig ukjent formål.

Etter krigen ble flystripa i sin helhet sjelden brukt. Luftforsvaret hadde frem til begynnelsen av 90-tallet en avdeling med observasjonsfly på Haslemoen.

Under graving på begynnelsen av 80-tallet, ble det oppdaget at flystripa var underminert med sprengstoff. Sannsynligvis kunne en eventuell detonering utføres i fra kommando bunkeren, hvis det skulle ha vært nødvendig.

Eneste flyaktivitet på Haslemoen i dag er mikrofly som bruker en omlag 500 meter lang landingsbane av gress.

Oppdatert 26.6.2018